Hva er familiebasert terapi?
Når en ung person utvikler spiseforstyrrelser blir hele familien svært preget av sykdommen. Familiebasert terapi (FBT) er en behandling som er spesifikt utviklet for å hjelpe barn og unge til å bli friske fra spiseforstyrrelser. I FBT inkluderes den unge, foreldrene og også søsken. Regelmessig veiing er en del av behandlingen.
Foreldrene har en svært sentral rolle i FBT. Foreldrene er eksperter på sitt barn og bidrar i behandlingen som barnets viktigste støttespillere. Å være forelder til et barn med spiseforstyrrelser er svært utfordrende. Derfor trenger foreldrene mye støtte og hjelp av behandlingsteamet for å ivareta den krevende foreldrerollen. Selv om foreldrene får en fremtredende rolle i FBT er også den unge aktivt involvert gjennom hele behandlingen og får gradvis mer innflytelse ettersom helsen bedres.
Behandlingen går gjennom tre faser. Behandlingsteamets hovedoppgave gjennom alle fasene er å hjelpe foreldrene til å støtte sitt barn på deres vei mot tilfriskning og bedret helse, og å hjelpe den unge til å stole på sine foreldre og behandlingen.
I fase 1 tar foreldrene over det fulle ansvar for å bestemme og tilberede måltidene. Et av måltidene vil bli gjennomført i en behandlingstime. Foreldrene støtter barnet gjennom de krevende måltidene og må være både tydelige på nødvendigheten av tilstrekkelig mat, og samtidig hjelpe barnet med holde ut de vanskelige følelsene som aktiveres.
Fase 2 er en overgangsfase og den unge får gradvis mer ansvar for å tilberede og håndtere måltidene selv, fortsatt med foreldrenes støtte. Overgangen til fase 2 starter gjerne ved at vekten er betydelig bedret og at den unge viser at hen kan ta større ansvar for måltidene selv. Her må familien prøve seg frem og gjøre seg nye erfaringer og være villige til å gå «et skritt tilbake» dersom det trengs.
I fase 3 arbeider familien med å komme tilbake til mer normale aktiviteter og hverdagsrutiner. Her er det viktig å opprettholde de gode måltidsrutinene etablert i fase 1/2, forebygge tilbakefall og samtidig gi rom til andre relevante tema å snakke om i familien, tema en har holdt tilbake i fase 1 og 2.
Behandlingen varer gjerne opp til et år. Det er vanlig å ha 18-20 familiesamtaler i løpet av behandlingsperioden og begge foreldrene er med på samtalene sammen med barnet.
CogFam er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Universitetssykehus, Helse Bergen, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge og Betanien sykehus.