Hva er kognitiv adferdsterapi?

Når en ung person utvikler spiseforstyrrelser styres selvfølelsen i stor grad av hvordan hen opplever kroppen. Ungdommen har kommet inn i et mønster, en ond sirkel, der mye gjøres for å kontrollere kropp, utseende og vekt. Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (KAT-S) er en spesifikk form for kognitiv atferdsterapi tilpasset spiseforstyrrelser, der målet er å hjelpe ungdommen ut av denne onde sirkelen, slik at selvfølelsen igjen kan styres og styrkes av andre forhold enn ved kontrollering av kropp, utseende og vekt. Et tilbakevendende fokus i KAT-S blir å bryte tanke- og atferdsmønstre, som opprettholder spiseforstyrrelsen. Regelmessig veiing er en del av behandlingen.

Individuell tilpasning og aktivt samarbeid med den unge

Siden spiseforstyrrelser kan fremstå forskjellig fra person til person blir det i KAT-S viktig å utforme en individuelt tilpasset oversikt over hvordan spiseforstyrrelsen fremstår for den enkelte ungdom. I KAT-S blir det også helt sentralt å etablere et forpliktende samarbeid med den unge. Ungdommen kan ofte kjenne på sterk usikkerhet om å forplikte seg til behandlingen. Behandlingen har som mål å endre problematiske tanker og atferd i forhold til kropp, mat og vekt, og mange med spiseforstyrrelse kjenner på motstridende følelser med tanke på behandling og det å gjøre endringer. Gjennom behandlingen får ungdommen hjelp til å håndtere dette, både ved tilgang på ny kunnskap og gjennom veiledning og støtte av terapeuten. Den unges motivasjon for endring blir et fokus gjennom hele behandlingen. Ønsket om samarbeid med den unge viser seg klarest ved at ungdommen aldri blir bedt om å endre noe hen selv ikke opplever som et problem. Slik vil mye av behandlingen handle om å løse problemer.  

Selv om ungdommen er hovedpersonen i KAT-S er også foreldrene viktige støttespillere. I KAT-S er mesteparten av samtalene med ungdommen alene, men foreldrene spiller en viktig rolle for å støtte opp om behandlingen og for å hjelpe den unge med å trene på det hen lærer gjennom behandlingen. Det blir egne samtaler med foreldrene.  

Behandlingen varer gjerne opp til et år. Det er vanlig å ha mellom 20 og 40 samtaler i løpet av behandlingen. Foreldrene er med til utvalgte samtaler. En viktig del av behandlingen er hjemmeoppgaver der ungdommen skriver ned hva hen spiser og noterer tanker og følelser. Disse notatene tas med til behandlingstimene og er et viktig grunnlag for samtalene i timen. Veiing foregår i forbindelse med behandlingstimene.