Vi ønsker å sammenligne effekten av familiebasert terapi og kognitiv atferdsterapi ved spiseforstyrrelser for ungdom i alderen 12-18 som mottar poliklinisk behandling i Norge. Med kognitiv atferdsterapi menes her terapiformen som på engelsk heter «Cognitive behaviour therapy-enhanced» (CBT-E). (Cognitive Behaviour for Adolescents with Eating Disorders, 2020, Riccardo Dalle Grave & Simona Calugi). Med familiebasert terapi menes terapiformen som på engelsk heter «Family based therapy» (FBT), slik den er beskrevet i manualen Treatment Manual for Anorexia Nervosa, 2015, James Lock et al.

Studien benytter et såkalt Partially Randomized Preference Design. Det innebærer at ungdommen og foreldrene i utgangspunktet blir oppfordret til at behandlingsform blir tilfeldig valgt til enten KAT-S eller FBT. Dersom familien ikke ønsker å få tilfeldig valgt behandlingsform, kan de likevel delta i studien ved selv å velge hvilken av de to terapiformene pasienten skal få. 

Tidsrammer for studien:

Formalisering av studien ble gjort i 2023. Behandling av pasienter vil foregå i 2024-2027, med seneste etterundersøkelse i løpet av 2028. Dataanalyse og artikkelskriving 2027-2029.

Forskningsetiske utfordringer:

Ungdommer med spiseforstyrrelser er en sårbar pasientgruppe og det kan være vanskelig for ungdom og foreldre å velge om de ønsker å være med i forskningsstudiet eller ikke. Hvis de ikke ønsker å være med, vil de selvsagt tilbys den vanlige behandlingen ved poliklinikken. De som deltar i studien, vil følges opp på en mer strukturert måte med jevnlige evalueringer. Behandleren får veiledning av eksperter på den aktuelle metoden som kan tale for at behandlingen kan ha bedre resultater enn den ordinære behandlingen gitt ved poliklinikken. Det er noe ekstra belasting for ungdommene ved at de skal gjennomgå intervjuer og fylle ut spørreskjema, men dette vurderes ikke som en stor ekstrabelastning.

Enkelte ungdom og foreldre kan bli misfornøyd med behandlingsmodellen de ble tildelt eller valgte. Ved misnøye om behandling, er det vanskelig å avgjøre om det er en konsekvens av den alvorlige lidelsen de er rammet av eller om det faktisk har med selve behandlingsmodellen å gjøre. Alle deltakere er fri til å trekke seg fra prosjektet, og vil få vanlig oppfølging ved poliklinikken. Det vil hele tiden gjøres en evaluering av behandlingsforløpet for de som er med i studien og ved forverring av lidelsen kan det bli nødvendig med f.eks. innleggelse på sykehus. Hvis innleggelse på sykehus varer i mer enn 4 uker, vil pasienten tas ut av studien og tilbys ordinær oppfølging ved poliklinikken. Det skal gjøres en halvveisvurdering av behandlingsresultatene for å sikre at studien avbrytes dersom det er tegn til et klart dårligere forløp.

Samlet vurderes det at de etiske utfordringene, med noe mer datainnsamling for deltakerne, ikke er av stor betydning. Deltakerne vil få en mer systematisk oppfølging i løpet av behandlingen og behandlere får spesialisert veiledning som vil være til fordel for pasientene som deltar i studien. Studien vil medføre økt kompetanse innen behandling av spiseforstyrrelser i Norge og vil bidra til å bygge nettverk mellom poliklinikker over hele landet. Potensielt kan studien vise at kognitiv atferdsterapi er like effektivt som familiebasert terapi som vil være et viktig bidrag i behandling av spiseforstyrrelser, da behandlere og pasienter/foreldre i fremtiden har to likeverdige behandlingstilbud som kan tilbys. Det skal gjøres en vurdering av behandlingsresultatene halvveis i studien for å vurdere om det er så store forskjeller mellom de to behandlingene at det er uetisk å fortsette studien.